BarkaiTexas

Nå e det takk for oss, Texas!
Pc'ane (& dynene) e det sista som pakkes, så dette e siste kapittel i BarkaiTexas-bloggen.

Å avslutta et kjekt kapittel e alltid trist.
Karna må reisa fra Maddie, buuu-huuu.
Vanja må reisa fra Nick, hulk, hulk....
Faren e mær enn fornøyde av heila Texas, og Abraham e fornøyde okke som.
Morå vil savna solå, men tar avreisen med store ro (herrefred, eg e visst blitt voksen!?) Men de siste dagane har eg låge i poolen og fundert litt øve tilverelsen. Då tenke eg at fy søren men me e priviligerte som har fått anledning te å ta med oss ungane og oppleva dette her. Alt det som me har opplevd... plasser me har vært, ting me har sitt, mat me har spist og folk me har troffe! Det aller mesta har vært veldig bra, skjønt bare bra e der nok ingenplass.
Me sa jo i fra starten at me sko ta det som et eventyr, og det har det jammen vært!

Men nå ska me hjem, og eg har altså låge og fløde mens eg har sitt opp i himmelen og tenkt øve ting. Ka ting eg vil savna fra Texas (veret), og ka ting eg glede meg te når eg komme hjem (folkå), og ka ting eg grue meg te når eg komme hjem (veret). Haha, det går mye i ver, ser eg. Men det e selvfølgelig mye mær nyansert enn som så. Heilt av seg sjøl lage det seg ei lista oppi håve mitt. Den ser sånn ut:

Eg komme te å savna: 
- Solå!!!
- Å gå ut i 25 grader kl 7 om morgenen for å tømma filtrene i bassenget for blader og rusk
- Å kjøra Buick uten tag når der e så varmt at det nesten svir på armane i 60 mph
- Å gå på kajakk-tur i sjøen som e så varme at eg ikkje kjenne at det renne fra årå nerøve armen
- Å hørra palmene suse og tenka at "nå må eg snart klyppa palmegreinene igjen".
- Å sitta på altanen og se på pelikanene som fyge øve huset
- Å hoppa i bassenget ka ti eg vil. Ok, nå løyg eg, for eg hoppe ikkje udi, men pyse meg udi fra trappå, hehe
- Å gå tur på de veeeeeldig lange strendene
- Å konna gjør ka eg vil uten at någen som helst vett om det eller bryr seg
- At svetten dryppe fra nasen itte 4 minutters gange kl 09
- Å sei: "Trond, ska me ta oss ei øl ute, eller e der for varmt?"
- Å sei: "Eg må ut og trimma før det bler for drepan"
- Å sei: "Ska me dekka på ute, eller e der for varmt?"
- Å konna kjøba vin i matbutikk
- De beine, flade, breie veiene
- Velfungerandes skulevesen
- Brunfargen (min)
- Høfligheten (te Texanerane)
- Respekten (mellom ungar og voksne)
- Prisnivået
- Det stora huset
- At her e så go plass
- At her e så REINT: ingen søppel langs veiene, og skinnannes golv i butikkane
- Og så e der ein del matvarer som me ikkje har hjemma: Italian sausage (men eg ska prøva å laga de sjøl), pecan nøtter, cranberries, lav-kaloriøl (men eg drikke jo kje øl i Norge når eg tenke meg om, så jerna ikkje det bler et savn i det heila tatt), ferdigvaska, go, friske, blanda salat, mango, avocado, Texas sweet onion, dressingar på glass. Bakverk på tuba kan er derimot unnværa, hihi.

Ting eg IKKJE komme te å savna:
- Mosquitosane
- Kakerlakkene
- Matvanene
- Gudeligheten
- Støvsugaren (!)
- At det tar så lange tid å handla (pga lange avstandar mellom melk & bananer - og eg tulle ikkje, eingang!)

Oi. Dette va kje mye. Hadd'eg spurt Trond, hadde han nok derimot hatt ei lista lenger enn fy. Nei, nå skrøne eg felt. Han hadde nok heilt sikkersagt kun et ord: "alt!"

Ting eg glede meg te:
- sosial omgang med venner, naboar, familie og kjende folk
- drikka vann fra springen
- ha gjester i utestuå eller ront spisebordet
- å se koss der ser ut på Jørpelandsholmen (gjerna eg kan padla ut??)
- gå tur i fjellet (opp og ner, ikkje bare flatt)
- bokringen kver måne
- kjøttet fra syster mi, Lise, nam!
- å konna gå ut uten å ta på myggspray fysst
- sentralstøvsugaren (!)
- makrell (håbe ann ikkje e foren når me komme hjem)
- norske fjord-reker
- at ungane kan gå eller sykla rontomkring

Å så prøv'eg å ikkje grua meg någe, men klare ikkje unngå å grua meg te:
- veret
- veret
- veret

Tross alt har eg jo det sista halvaent året levd itte:

"...I like my ocean blue and warm and just a little bit wavy...
I'm addicted to the tropical life, don't try to save me."

Men nå e det slutt, så det gjenstår bare å sei takk for oss, Texas,
og bye-bye te palmer og basseng:



Med dette e det slutt på Eventyret i Texas - for alt har ein ende, bare pylså har to....